EUs CIP-program – nyttig for bedrifter?
Misforståelsene og forvirringen rundt EUs rammeprogram for økt innovasjon og konkurranseevne –CIP - er stor både i Norge og i EU. Hva slags program er egentlig CIP, og hva er poenget med et slikt program? Kan bedrifter få finansiering til prosjektene sine i CIP, slik de kan i 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling? Og for å komplisere saken, hva er egentlig delprogrammet for entreprenørskap og innovasjon, annet enn et virkelighetsfjernt prateforum for spesielt interesserte?
Og hvorfor har Kommisjonen gått så kraftig ut med profileringen av et program for næringslivet som er så lite konkret for bedriftene? Som nasjonalt kontaktpunkt for entreprenørskaps- og innovasjonsdelen av CIP får vi mange gode spørsmål om programmet. I denne artikkelen vil vi søke å gi et svar på noen av disse spørsmålene.
Mål om vekst og sysselsetting
I Lisboa-strategien fra år 2000 satte EU seg som mål å være verdens mest dynamiske kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. Noen år etter lanseringen viste det seg at dette ikke var så enkelt å oppnå, og at både USA og Japan var langt mer dynamiske og innovative enn EU. EU sakket rett og slett akterut.
Lisboa-strategien ble derfor relansert i 2005, under headingen bærekraftig vekst og sysselsetting (mer informasjon på http://ec.europa.eu/growthandjobs/pdf/
COM2005_024_en.pdf ). Strategien fikk tre målsetninger:
1. Å gjøre Europa til et mer attraktivt sted å arbeide og investere
2. Å sikre at kunnskap og innovasjon er Europas hjerne og hjerte
3. Å skape flere og bedre arbeidsplasser
Prioriteringene var med på å danne grunnlaget for etableringen av entreprenørskaps- og innovasjonsdelen av CIP-programmet.
Flere møteplasser, flere aktører
De politiske målsetningene skal nå oppnås gjennom utstrakt samarbeid mellom representanter fra forvaltning og ekspertmiljøer i medlemsstatene. Bransjer og bransjeforeninger engasjeres i analyser og diskusjoner omkring sektorvise utfordringer som er generelle for bransjen.
Møter arrangert i februar 2008 mellom disse aktørene organiseres gjennom ekspertgrupper, hvor sammenlikning av nasjonale tiltak skaper et bredere kunnskapsgrunnlag for Kommisjonen til å bruke i prosessen med å utvikle nytt og mer næringslivs- og innovasjonsvennlig regelverk.
For å gjøre Europa mer attraktivt for både kompetent arbeidskraft og investeringer legges det vekt på å utvide og fordype det indre marked. Dette innebærer også de områder Norge er med i gjennom EØS-avtalen. Europeisk og nasjonal lovgivning skal forbedres, og man skal forsikre seg om at markeder både i og utenfor EU er åpne og konkurransedyktige.
Bedre rammevilkår for bedriftene
I entreprenørskaps- og innovasjonsdelen av CIP er utvikling av et bedre klima for næringsliv og entreprenørskap en hovedhensikt. Programmet skal sikre samhandling mellom politikkutformerne og bidra til at man tar i bruk mer god praksis i forvaltning og i næringsliv.
Dette innebærer i realiteten fokus på å utvikle virkemidler av politisk, funksjonell og økonomisk art som vil være med på å stimulere bedriftene til å skape arbeidsplasser gjennom å konkurrere og fornye seg.
Entreprenørskapsprogrammet skal derfor ikke gi penger til enkeltbedrifter som vil ha et prosjekt. Fokus i programmet ligger på nivået over dette – på forvaltnings- og politisk nivå der lover og rammevilkår for næringsvirksomhet vedtas.
Mer FoU til bedriftene
Kunnskaps- og innovasjonsmålet for vekst trekker for første gang forskningsrelaterte aktiviteter inn i EUs næringslivsprogrammer. Dette innebærer at underprogrammet ”Innovation” fra 6. rammeprogram er flyttet over til CIP.
Samordningen mellom å analysere næringslivets muligheter og utfordringer koblet opp mot forskning og innovasjon ga et sterkere trykk på Europas innsats for å imøtegå globaliseringen og samarbeidspresset i næringslivet på en bærekraftig måte. Å fremme miljøinnovasjon er en viktig del av denne målsetningen.